E-læringskurs Dette er en gammel versjon, gå til den nyeste her

Tidligere versjoner

E-læringskurs

Oversikt over produksjon av e-læringskurs

E-læringskurs består av:

  • Et forfatterverktøy: hvor man redigerer og produserer selve innholdet i kurset. SKIL benytter verktøyet Easygenerator.com og fått dette oversatt til norsk).
  • Et publiseringsverktøy (også kjent som Learning management system - LMS), hvor kurset publiseres. Dette holder orden på hvem som tar kurset og hvor langt den enkelte er kommet. SKIL benytter sin egen eportal som LMS.

E-læringskurs produseres på følgende måte:

  1. Opprette læringsmål
  2. Produsere råtekst
  3. Opprette kurset i easygenerator
  4. Legge inn bilder og video
  5. Lage eksamen
  6. Testing av kurset
  7. Søknad til spesialitetskomiteen
  8. Lage kursrapportering
  9. Publikasjon av kurset

 

Opprette læringsmål

Tenk gjennom, hva ønsker du at deltakeren skal sitte igjen med etter gjennomført e-læringsmodul? Dette lager hele utgangspunktet for hvordan kurset skal bygges.

Det er også viktig å tenke over hvor inngående kunnskap som forventes innen de ulike læringsmålene. Det er forskjell på å kjenne til at det finnes en nettbasert sjekkliste for legemiddelgjennomgang til å faktisk kjenne til alle punktene på sjekklisten i detalj.

Blooms pyramide skiller forståelse inn i 6 nivåer, for mer informasjon,  les mer i Wikipedia


Når man lager læringsmål er det viktig å være konkret, for eks.:

  • Etter endt kurs skal deltakeren kjenne til "Det helhetlige kunnskapssystemet".
  • Etter endt kurs skal deltakeren kunne forklare hva forbedringsmodellen er.
  • Etter endt kurs skal deltakeren kunne gjennomføre en PDSA-test.

Produsere råtekst

Råteksten er det første utkastet til kursets faglige innhold, og skal inneholde alt man ønsker å få med på kurset, inkludert oppgaver og eventuelle kasuistikker.


Utdrag fra råtekst til eksempel (fra kurs i "Kloke Valg/Overdiagnostikk"):

 

Hva er forskjellen på ønsket og uønsket variasjon?

Ønsket variasjon oppstår som et resultat av pasienters ønsker, eller som et resultat av forskjellig sykdomsforekomst mellom ulike områder i befolkningen.

Uønsket variasjon er variasjon som ikke kan forklares ut fra ulikhet i sykelighet eller pasientens ønsker (Wennberg, 2010)

Mer om ønsket variasjon

Variasjon som oppstår på grunn av pasienters ønsker: To pasienter med samme diagnose, kjønn og alder kan godt ha ulike ønsker og behov, og derfor få ulik behandling. Dette kan skyldes at pasienten har andre sykdommer som påvirker behandling av hver enkeltsykdom. Andre forhold rundt pasienten, som pårørende evne til å bidra vil ha betydning for valg av behandling.

Variasjon som oppstår på grunn av ulike sykdomsforekomst: Forekomst av sykdom kan variere mellom ulike steder i landet. For eksempel vil behandling av infeksjoner forårsaket av flåttbårne agnes skje hyppigere i sørlige deler av Norge enn Nord-Norge. Slik variasjon viser at man tilpasser omfanget av helsetjenesten til befolkningens behov.

 

Mer om uønsket variasjon

Nødvendige helsetjenester: Slike tjenester har dokumentert effekt og klare indikasjoner, og gevinst av behandling overgår bivirkninger eller uheldige konsekvenser av behandling. Et eksempel er barnevaksinasjon. Generelt er underforbruk en større utfordring enn overforbruk her.

 Preferansesensitive helsetjenester: Dette er helsetjenester hvor pasienten kan velge mellom ulike behandlinger med ulike fordeler og ulemper (Moen et al, 2015). Indikasjoner her er ofte uklar eller omstridt i fagmiljøet. Et eksempel på en slik helsetjeneste er tidlig ultralyd i svangerskap. Tall fra USA viser at ca. en firedel av den totale variasjonen skyldes preferansesensitive helsetjenester. Valg mellom ulike behandlingsformer tas av legens medisinske vurdering (sterk innflytelse), medisinsk-vitenskapelige bevis (moderat innflytelse) og pasientens/pårørendes preferanser (svak innflytelse).

Tilbudssensitive helsetjenester: Dette er helsetjenester hvor hvor tilbudet av en ressurs påvirker etterspørselen. Dette kan skyldes antall sykehussenger, tilgang til privatpraktiserende spesialister og diagnostiske instrumenter. Tall fra USA viser at dette står for omtrent 60% av den totale variasjonen. En tidligere norsk undersøkelse viste bl.a. at totalfrekvensen av radiologiske undersøkelser varierte med en rate på 2,4 (Lysdahl og Borretzen, 2007). En nyere undersøkelse viser at reiseavstand til nærmeste legevakt påvirker kontakthyppighet for problemstillinger med så vel akutte som vanlige hastegrader (Raknes og Hunskår, 2013).

 

Forslag til oppgaver

1. Vurder om variasjonen under skyldes ønsket variasjon:

A.     Høyt forbruk av psykologtjenester i kommune som har tatt imot et høyt antall traumatiserte flykninger (riktig – dette er variasjon på grunn av ulike sykdomsforekomst)

B.     En ØNH-avdeling gjennomfører tre ganger så mange snorkeoperasjoner som landsgjennomsnittet (galt – dette er uønsket variasjon)

C.    Barn med feber innlegges oftere på sykehusavdeling i en helseregion sammenlignet med en annen (galt – dette er uønsket variasjon)

D.    En fastlege med høy andel eldre på listen møter sjeldnere nasjonale behandlingsmål for HbA1c sammenlignet med landsgjennomsnittet (riktig – dette er uttrykk for individtilpasset variasjon: Eldre har ofte flere sykdommer og andre forhold som gjør intensiv behandling utfordrende).


2. Koble riktig tekst: Hva er eksempel på nødvendig helsetjeneste, preferansesensitiv helsetjeneste og tilbudssensitive helsetjenester

Orchiektomi ved operabel testikkelkreft  =  Nødvendig helsetjeneste

Henvisning til CT abdomen ved uklare abdominalsmerter hos ellers frisk ung mann = Tilbudssensitiv helsetjeneste

Henvisning til tonsillektomi ved funn av store mandler som fører til besvær = Preferansensitiv helsetjeneste


Ref:

Lysdahl, K., & Borretzen, I. (2007). Geographical variation in radiological services: a nationwide survey. BMC Health Services Research, 7(1), 21. 

Raknes, G., & Hunskår, S. (2013). Geografisk avstand gir ulik bruk av legevakt. Utposten, 6–2013, 6–9.

Moen, A., Uleberg, B., Olsen, F., Steindal, A. H., Otterdal, P., Deraas, T., . . . Balteskard, L. (2015). Barnehelseatlas for Norge

Wennberg, J. E. (2010). Tracking Medicine - A reseachers quest to understand Healthcare: Oxford university Press

 

Noen tips for å komme igang med råtekst:

  • Ta utgangspunkt i en artikkel, en presentasjon fra et tidligere kurs eller en/flere artikler
  • Husk at råteksten kun er det første utkastet - det kommer til å bli bearbeidet gjentatte ganger etter hvert i den videre produksjonen av kurset.
  • Av og til kan det være nyttig å STARTE med å lage oppgaver, deretter fylle inn med innhold som deltakeren må kunne for å løse oppgaven
  • Oppgaver er viktig for å beholde leserens oppmerksomhet og øker innlæringsevne, oppgavetypene som kan velges er:
  •      Flevalgsoppgave (enten ett eller flere riktige svar)
  •      Riktig kobling av tekst (presentert som puslespillbiter)
  •      Fylle inn blanke ord i setninger (med forslag)
  •      Fritekst-oppgave (med fasit når man sender inn)
  •      Velg det riktige av 2 bilder
  • Husk å ta med refereranser



Opprette kurset i easygenerator

I easygenerator gjør man følgende:

  • Oppretter kurs, velg «start from scratch», deretter teach (simple course)
  • Gir et navn til kurset
  • Legger inn læringsmål under «course introduction»
  • Opprett seksjoner (sections) for hvert kapittel i kurset.
  • Under hver seksjon legger man inn content (innhold)
  • Råtekst fordeles inn under de ulike seksjonene. Her vil det være en vurderingssak hva og hvor mye man skal ha på hver side. Det er imidlertid en fordel å kun ha ett hovedbudskap per side.
    • Legg inn kommentarer på sidene etter  «###», som f.eks. «### video skal inn her» eller <###  bilde med glad lege her»>
    • Legg inn oppgaver innimellom, det øker oppmerksomheten og innlæringen hos leseren. Det finnes mange oppgavetyper, som eks. «multiple choice», «fill in the blanks» ets.
  • Del kurset med de andre som skal jobbe med det ved å trykke på «co-authors».

Fra dette tidspunktet vil den videre kursutviklingen handle om å fylle inn i easygenerator.

 

 

Legge inn bilder og video

Her innhentes ulike deler til kurset, inkludert bilder, video, lyd og andre media.

Bilder: Det er viktig å ha rettighetene til bildene som benyttes. SKIL har allerede lastet ned en del bilder fra Shutterstock som kan gjenbrukes (ligger i felles dropbox-mappe). Dersom man trenger noen få bilder kan det lønne seg å kjøpe dem enkeltvis. Dersom man trenger mange bilder kan et månedsabonnement være billigere.

Video: Video kan enten være filmopptak (typisk fiktive pasientkonsultasjoner) eller opptak av presentasjoner. SKIL har laget en fremgangsmåte for produksjon av videopresentasjoner:

  1. Lag manus (evt. hent manus fra manus i e-læringskurs).
  2. Ta opp lyd vha. programmet «audacity» og god mikrofon. SKIL benytter «Blue Yeti USB microphone»
  3. Lag en powerpoint-presentasjon med bilder og tekst, bruk animasjon så ikke all tekst kommer på en gang på lysbildene. Første lysbilde bør inneholde SKIL-logo.
  4. Legg lydfilen inn i første (eller andre) lysbilde.
  5. Spill inn lysbildefremvisning, velg «ta opp fra begynnelsen» og gå gjennom lysbildepresentasjonen slik at den stemmer med stemmen på lydfilen.
  6. Eksporter filen som MP4-video fra power-point.
  7. Last opp videoen i easygenerator og legg den inn der den skal være.

 

Testing av kurset

Kurset sendes til testing til både de involverte og andre relevante fagpersoner. I easygenerator kan det lages en egen lenke som kan benyttes for ekstern revisjon, da kommer kommentarene rett i easygenerator. Denne fasen tar typisk 1-2 uker. Rettinger gjøres i easygenerator.

Lage eksamen

Eksamen består normalt av et uttrekk av ti spørsmål fra en spørsmålsbank, og lagres som et eget ”kurs” i easygenerator. Spørsmålene bør teste praktisk anvendbar kunnskap som det forventes at den enkelte kan svare på dersom læringsmålene er oppnådd. Se derfor gjerne på læringsmålene under produksjon av eksamen.

Søknad til spesialitetskomiteen

Søknad sendes til Spesialitetskomiteen på standard søknadsskjema. Legg ved lenke til easygenerator så spesialitetskomiteen kan teste kurset.

Lage kursrapportering

Dette er nødvendig for at man skal kunne følge fremgangen av de enkelte deltakerne i e-portalen, og IT-ansvarlig Richard Hagen har laget en oppskrift for dette:

Alle kurs trenger egen konto i https://lrs.skilnet.no

Først opprett kurset https://lrs.skilnet.no/lrs/create:

 

Deretter velg kurset i dashboardet, og velg manage clients:

 

Bruk disse detaljene i ditt SCORM kurs sitt instillinger. For eksempel i EasyGenerator:

Publikasjon av kurset

 

Kurset publiseres direkte i eportalen, på følgende måte:

  1. Det opprettes et nytt kurs i eportalen
  2. Det legges inn en oppgave for kurset og en oppgave for kursprøven (velg oppgave e-læringskurs)
  3. Kurset lastes ned fra easygenerator.com som en SCORM-fil (det lastes da ned en .zip-mappe)
  4. Det legges eventuelt inn et evalueringsskjema som oppgave i eportalen (velg da oppgave arbeidsark).
  5.  
Redigert sist av Nicolas Øyane at 19. apr. 2018, 11:10